| Frodige replikker fra overleg |
| Minne fra Anne Helene Bækken (2010-11-04) Overlege Ringkjøp var en fargerik mann som brukte røntgen veldig mye og intensivt. Jeg hadde pleid å ta front og sidebilde av alle barn som kom inn med hjernerystelse, men så kom man fram til at det var kanskje ikke nødvendig lenger,hvis ikke det var spesielle tegn, som blod ut av øret og annet, var det bedre å ta CT. Så var det en mor som ikke forstod dette. Hun slo seg ikke tilro med at det ikke ble tatt røntgenbilde av hodet til sønnen. Hun satte seg ned i korridoren og venta til Ringkjøp kom forbi, grep tak i han og sa: Si meg overlege Ringkjøp,de mener da ikke at det ikke skal tas røntgen av sønnen min ? Ringkjøp så lurt på henne og sa: Røngten frue, jeg tror de er gal- har de ikke hørt om atombomben !!! Mora grep sønnen og for forskrekka ut gjennom døra uten noe røntgenbilde ble tatt hverken den dagen, eller siden. |
| En god opplevelse |
| Minne fra Berit Vordal (2010-11-02) Jeg er på tur hjem til Levanger. Jeg kjenner at hjerte mitt begynner å løpe løpsk. Jeg kjører litt til.Jeg har hatt dette før, så jeg er ikke redd. Det blir værre.Kanskje beste å stoppe så det ikke skjer en ulykke. Jeg ringer min datter som kommer å henter meg og kjører meg til legevakten. Jeg blir lagt inn. Det er deilig å legge seg i sengen, selv om hjertet raser avsted. Klokka er tre på ettermiddagen. Jeg ligger i senga, tårene triller. Jeg er så trett.Legen og sykepleierne er ofte inn. Jeg prøver å skjule mine tårer. Min samboer kommer på besøk. Min yngste datter sitter der nesten hele tiden. Klokka 23.00 går hjertet over i normal rytme. Jeg sovner. Neste morgen får jeg reise hjem. Rådet jeg får fra legen var at han trodde det var noe jeg må ordne for å få hvile. Jeg viste hva det var, men det var godt at noen så det uten at noe ble sagt. |
| Stolen foran døra til intensiven |
| Minne fra Egil Johansen (2010-11-30) Mulig jeg husker feil. Mulig at alt er et vagt minne fra timer hvor et nært familiemedlem svevet mellom liv og død. Men det dreier seg om den trange gangen, det lille rommet og det lille bordet foran det som kaltes intensiven. Jeg måtte ringe på for å komme inn , jeg måtte vente før noen åpna og mens jeg venta i sekunder som føltes som timer satt jeg på en stol rundt et lite bord innerst i en gang foran døra - døra til intensiven. Det hendte det satt andre der også , alle virka dystre i blikket, alle virka nyskjerrige på hvem jeg var , hvem jeg skulle besøke og ingen visste hva de skulle si eller hvor de skulle feste blikket. Men snudde du stolen ved det lille bordet , kunne du få et glimt av mennesker i korridoren utenfor gangen som førte til intensiven. Og så deilig og befriende det var. Totalt ukjente mennesker ,alle virka så målretta , alle virka så sterke , alle med sine historier selvsagt , men totalt uten kjennskap til min. I de pausene som oppsto under de dagene hvor intensiven var det eneste stedet jeg kunne være , satt jeg på den samme stolen og så ut mot korridoren , ut mot verden faktisk og så på de som gikk tilsynelatende uaffektert og uinteressert forbi. Mulig jeg husker feil , mulig at dette er et vagt minne , men jeg tror det ikke. Slik var det !! |
| Minne fra Lab.8 på Røntgen |
| Minne fra Anne Helene Bækken (2010-11-04) Ass. oversykepleier Ella Lindbak og avd.sykepleier Ella Lindbak prøver ut Røntgenavdelingens første angiografilaboratorium Se vedlegg |
| Enkelt valg |
| Minne fra Aud (2010-11-02) Det var bare to veier å gå i høyblokka- til høyre eller til venstre. Se vedlegg |
| Hun forsvant med plastposen under armen |
| Minne fra Astrid Setsaas (2010-11-02) Jeg husker den første tiden det var snakk om narkomane. Det kom en kveld ei jente som var tatt vare på på Værnes. Hun var kommet med fly fra Oslo og København. Hun kom på B4 og ble lagt på badet, og fikk seng der. Det hun hadde med seg var en plastpose, ikke noe annet. Hun hadde jo vært på fristaten i København, oppholdt seg der. Hun var reist derifra og bare satt på fly, og så ble hun syk på flyet. Og så kom hun på St.Olav. Vi måtte holde oppsyn med henne, for hun var jo veldig ustabil. Hun var fra Tromsø og hadde noe famile i byen, og de ringte jo til Tromsø fra avdelinga, men foreldrene ville ikke vite av henne. Ikke. En dag da sykepleierne kom inn på badet, så var hun på vei å hoppe ut. Det var i 4. etasje. De fikk jo reddet henne da, men så kom det inn en sosionom. Så skulle hun opp i etasjene, for han ville snakke med henne og snakke henne til rette. Men på han hadde hun virket så normal at de mente det ikke var noen grunn til å gjøre noen tinge med henne. Dermed så gikk hun rett derifra med plastposen og forsvant. Det er ingen som vet noe mer hvor det ble av henne. |
| Få slutt på bannskapen |
| Minne fra Astrid Setsaas (2010-11-02) Jeg husker det var en nordlending som var på B4 og han bantes jo opp over alt. Så var det en 12-åring fra oppi Singsås som lå i senga ved siden av. Og han hadde båndopptaker. Den der nordlendingen var karravorrin, som vi sa, og kritisert både det ene og det andre. Og i smug hadde gutten tatt det opp. Han måtte nå love å slette det. Jeg tror han fikk penger for det også. Han ville ikke at det skulle komme ut på avdelinga. Han var en liten luring han der... |
| Pasienten som ikke ville dra hjem |
| Minne fra Astrid Setsaas (2010-11-02) Vi som jobbet på B4 vil ble jo kjent med pasientene. De lå jo lenge den gangen. De kunne ligge opp til 14 dager, og til og med 3 uker. Og det hendte jo at det var noen som kom i sommerferien og fant på alle mulige sykdommer for å bli der, fordi at datter og svigersønn var reist på ferie. Ei ble røntgenfotografert alle steder. De fant ingenting, men hun halte ut hele uka. Det hadde ikke gått nå. |
| Sorg på B4 |
| Minne fra Astrid Setsaas (2010-11-02) Det var en 7-åring i Nord-Norge som skulle begynne på skolen om høsten. Mora hadde nettopp fått en liten. Han lekte seg i skolegården og så fikk han et sånt stativ utover seg. Han hadde nå reist seg opp og kom hjem, men så begynte han å bli dårlig. Så han kom han og faren med ekstra fly fra Bodø, tror jeg, til B4. Men på flyet mistet han bevisstheten og kom ikke noe mer til det. Og det husker jeg at faren var nå der hele tida, og den legen som hadde hatt han mest, han gråt når han kom ut fra intensiven. Et barn som hadde livet foran seg... Sånn virket inn på meg. |
| Trist juleferie fra B4 |
| Minne fra Astrid Setsaas (2010-11-02) Det var et trist tilfelle med en ungdom som kom fra Skogn folkehøgskole som hadde fått cystisk fibrose. Og han bodde i Tydal hos noen fosterforeldre der. Og han ville dit til jul, absolutt, for å feire julekveld i Tydalen. Og det ble slik at han skulle få lov til det. Vi måtte jo til stadighet være hos ham, han måtte jo ligge med surstoffflaske, så han fikk med seg surstofflaska og sykepleier. Og han gledde seg til å få julemat oppi Tydalen. Men det gikk ikke så bra da, og jeg husker at til nyttår, så døde han. 16 år - sånt virker inn på en. (Transkribert fra et intervju gjort 29.10.2010) |
| Ivrig far |
| Minne fra Fra minneboka på Føden (2010-11-02) Det kommer et ungt par til avdelingen, kvinnen har ikke kjent liv den siste delen av dagen og de er bekymret. Jeg finner fosterlyden ganske fort og CTG viser fin registrering, paret blir lettet. Mannen kunne fortelle at de hadde vært på kontroll hos jordmor/prosjektleder noen dager tidligere. Da hadde mormunnen vært 2 cm åpen og det var modne forhold. Jordmoren hadde da sagt at kvinnen antakelig ville føde innen et døgn og anbefalte dem å gå hjem og ha sex. Dette hadde de tatt bokstavelig og gjentok dette opp til flere ganger uten at det hadde effekt. Mannen forteller videre at kvinnen synes det er litt ubehagelig med samværet nå som hun er så stor og tung og lurer videre på om vi ikke kan sette inn mannens sæd med sprøyte - han kan gjøre det med en gang! Jeg synes jeg ser for meg kvinnen liggende i GU-stolen og mannen komme hesblæsende med en sprøyte med naturens eget prostaglandin som vakthavende skal injisere kvinnen med. Jeg sier til paret at dette kan vi dessverre ikke gjøre. Mannen er meget pågående og skjønner ikke hvorfor. Jeg forklarer at først og fremst vil det være å gripe inn i prosjektet. Da vil mannen ha med en sprøyte hjem og gjøre det selv. Dette avviser jeg, noe mannen ikke har forståelse for. Til slutt sier jeg at han må snakke med prosjektleder om dette, jeg kan ikke hjelpe dem. Vakthavende lege kommer inn og det er mye snakk om at kvinnen er sliten og lei av å gå på overtid - kan ikke noe gjøres? De blir forklart at vi ikke kan gripe inn da de er i gruppen for ekspektans. Mannen har hørt om hinneløsning og vil ha det forklart. Vakthavende forklarer at dette kan han ikke gjøre, men forklarer kort hva det innebærer. Vi ser at det tennes et lys av håp i øynene til mannen og ivrig sier han at dette kan han jo gjøre selv. Vakthavende og jeg understreker at det skal han IKKE gjøre. Vi ber paret til slutt om å kontakte prosjektleder neste morgen, slik at hun kan ta stilling til den ivrige mannens innspill. |
| Perfekt julaften |
| Minne fra Fra minneboka på Føden (2010-11-02) En helt perfekt julaften! Stille avdeling, julemiddag med god drikke. Hjemmelaget karamellpudding. Kaffe, julekaker og konfekt. Ingen måtte ta en vanskelig oppvask etterpå med feite ribbetallerkner (noe alle de andre som hadde fri måtte ta!!). Vi hadde julegaveutdeling og alle var fornøyde med presangene (selv om de dyreste safirene uteble). Vi hadde pyntet oss med juletrær og julehjerter som dere se på bildet. Mannen til dama på ventestua var fotograf. Dr. K var innomm nøyaktig kl.17.45 for å ønske alle en god jul. Vi hadde en del telefoner, men det var bare damer som skulle fortelle at riene var gått over. Vi takker for en koselig julaften og ønsker en fredelig jul til alle de andre som skal jobbe på avdelinga i jula. Se vedlegg |
| Vask |
| Minne fra Fra minneboka på føden (2010-11-02) H. har nettopp hatt fødsel og avslutter som vanlig med å vaske pasienten nedentil. Hun sier til pasienten: "Jeg skal ta en liten kattevask". Pasientens mann svarer: "Jeg vil heller kalle det musevask"! |
| Enkle leger |
| Minne fra Fra minneboka på føden (2010-11-02) Og så var det den formiddagen dr.M kom innom vaktrommet og ble stående og kikke litt sløvt framfor seg, hvorpå V. spør ham hva han tenker på: \"Sex og fotball\", svarer han, etterfulgt av litt småflaulatter fra oss 3 jordmødre først, før latterdøra ble slått på vidt gap! |
| Godt humør i sene nattetimer |
| Minne fra Fra minneboka på Føden (2010-11-02) Epiduralbehovet er tilstede også på natta. B. bestilte epidural kl.3.30, anestesilegen svarer at han hater føden, vi skal alltid ha epidural på denne tiden. Deretter spør han om kvinnen er frisk osv. og tilslutt spør han om kvinnen bruker p-piller. Han får igrunnen svar på tiltale, latterdøra står på vidt gap. Deretter gir han et kjempetips på hvordan vi skal få opp blodtrykket hos en pasient med lavt blodttrykk. Gi henne et Playboy, så stiger trykket. En liten fotnote: han hadde også hørt at sykepleiere var glimrende elskerinner og lurte på om det stemte. (Hans far var gift 3 ganger med sykepleiere, vi anbefalte at han prøver en annen yrkesgruppe neste gang). |
| Minner fra Røntgen |
| Minne fra Anne Helene Bækken (2010-11-04) Nytt teknisk vidunder på Røntgen beundres av Oline Anna Gundersen , Solveig Hassel,Marie Teigland, ca, 1972. Se vedlegg |
| Dramatikk på A4 |
| Minne fra Astrid Setsaas (2010-10-31) Det var en situasjon ned på A4, og det var på kvelden. Vi hadde lest om i avisa at det på lørdagskvelden hadde vært en pølsekø utafor Bruuns bokhandel borti kiosken der. Så var det en ungdom som var stukket i magen med kniv plutselig. Den ungdommen kom på A4, og det var på mandag han var blitt operert da, og han hadde tapt voldsomt med blod. Så var det mandag eller tirsdagskvelden, jeg var på seinvakt, så kommer det ei å roper -Kan dere ikke komme å hjelpe til? Så var det ei som sprang da, for sykesøstera måtte jo være på avdelinga, inn på et tomannsrom der da. Der var det den ungdommen, da som hadde hevet seg baklengs borti glassruta for å ut. Så lå det en sykepleierelev og holdt i føttene hans krampaktig. Hun lå på knær på gulvet, men så hadde hun fått glasskår over underarmen så hun blødde. Da hadde de jo sendt bud etter lege og alt, da. Hun skrek jo, for hun var jo så redd. Han hang jo som en vinkel utover vinduet, og med det operasjonssåret, må du tro. Og på et mirakuløst vis fikk vi tatt et laken under ryggen på ham og liksom prøvd å..., og sannelig så reiste han seg opp så vi fikk han inn og ned på gulvet. Han hadde jo fått et akutt tilfelle på grunn av blodtapet. Men han levde jo over. Og da var det politi som kom å satt vakt over ham på kvelden, hvorfor vet jeg ikke. Sykepleiereleven måtte jo ned på legevakta å få sydd med stort kutt her. Så da husker jeg at jeg hadde cognac stående, og da tok jeg meg et glass cognac. Da måtte du få litt ro før du la deg. (Transkribert fra intervju 29.10.2010) |
| Hent meisel |
| Minne fra Jordmor (2010-10-30) En dame på barsel spurte jordmoren som kom på besøk: "Har dere begynt med nytt hjelpemiddel på føden? Jeg visste at dere av og til bruker vakuum og tang under fødselen, men jeg har aldri hørt om meisel! Da jeg lå på ventestua på føden horte jeg at det var ganske hektisk på avdelingen: 'Skynd dere - hent meisel!!!' Jeg ble ganske redd og lurte veldig på hvordan dere bruker den??" (Det jobbet for tiden en lege der ved navn Maesel) |
| Siste tur i kulverten under høyblokka, med Nils Nesjan. |
| Minne fra Tommy Andersen (2010-10-30) Bli med under den gamlehøyblokka, og besøk kulverten for aller siste gang. Før den forsvinner... Vi tok med Nils Nesjan på en tur under jorden, og han fortalte en del historier fra livet under jorden. |
| Ta det du får |
| Minne fra Anne (2010-10-29) Har selv aldri måttet ligge på sykehus i den delen av RIT som jeg tenker på som høyblokka, "bare" født mine to barn i de lavere "regionene". Minnes imidlertid en litt morsom episode som besøkende til et familiemedlem som hadde vært gjennom en operasjon for et komplisert armbrudd. Denne pasientern er notorisk skeptisk til medisinbruk og ser svært restriktiv på hva han tar til seg av tabeletter. Når de går runden med smertestillende for kvelden takker han derfor nei, hvorpå den eldre pasienten i nabosengen sjokkert bivåner valget og roper: Ta det du får! Ta det du får! |