| Fuglekvitter |
| Minne fra Roar Sundberg (2010-11-14) Sommeren 1992 ble det født ei jente på fødeavdelingen og vi ble raskt klar over at hun skulle hete Andrea. Det fikk hun etter sin morfar, Andreas. De første 2 årene går som vanlig for vår lille familie, men i løpet av sommeren det tredje året begynner vi å ane at noe ikke er som det skal være. Andrea leker i sandkassa på lekeplassen og svarer ikke når vi roper på henne. Først når vi roper flere ganger og litt høyere, da snur hun seg og kommer inn til formiddagsmaten. Et frø er sådd i oss, hva er som skjer ..hører hun ikke hva vi sier eller hun bare så oppslukt av leken ? Som dagene går blir vi mer og mer oppmerksom på dette, og prøver ut om hu hører små, lette lyder som i lager inne på kjøkkenet. Hun gjør ikke det..... Veien er kort til helsesøster og enda kortere til Høresentralen i 7 etg. Der oppe i syvende møter vi kanskje himmelen, for møtet med Dr Ståle Nordgaard og hans team er så flott. Det er bare magisk å få en samtale med Åse som sitter inne med en så rik erfaring ,og hun vet å dele den med oss. Merete ordner alt det praktiske med høreapparater, for høretesten viste det som vi trodde, Andrea har nedsatt hørsel, på begge ører. Den sensommeren, som går over i september spaserer vi to, Andrea og pappa til barnehagen, i ett fantastisk høstvær....... Andrea sier,,pappa..æ høre fuglan...... |
| En varm historie |
| Skrevet av Barbro Rønning (2010-09-12) Det gjorde godt å lese denne varme lille historien. Takk for at du delte minnet ditt med oss. |