| Minner fra høyblokka 1965-1997 |
| Minne fra Jan Christian Wiig (2011-02-11) jeg er en 79 år gammel mann,som kom til Trondheim i 1964 og siden den gang var jeg mange ganger innlagt inn på Høyblokka. Den første jeg husker var en ung kontordame som hette Frk Bruun, hun var ung og søt.Sjefen hennes var det motsatte en brumlebass som hette Lavik,han var ortoped. En gang hadde han fått feil diktafon,han ropte på henne og idet hun kom inn av døren, kastet han diktafonen rett imot henne men hun var nok forbredt for hun greide og ta imot. Jeg fikk i løpet av årene mye med Dr. Lavik å gjøre, og jeg husker ham som en meget omtenksom og snill mann mot oss pasienter. I 1981 var legt inn på nevrologen for vurdering for en ryggoperasjon. Etter uker med venting var svaret vi kan ikke gjøre noe med ryggen din, men viss du vil kan du gå opp til Dr. Ringkjøp å snakke med ham.Som sagt så gjordt. Da jeg kom opp på kontoret hans, klokken 1600, var overlegen ikke tilstede,men jeg kunne vente, så ville han komme bare han ble ferdig med en operasjon.Klokken ble 1900 og fortsatt ingen overlege. Så fikk jeg beskjed om at han hadde startet på en ny operasjon, men jeg kunne bare vente. Klokken 2200 kom overlegen og spurte litt brysk hva jeg gjorde der, jeg fortalte mitt ærend. Så tok han å la meg på maven over skrivebordet sitt og klemte på ryggen og sa" Jeg Skal operere deg, snakk med oversøster så får du beskjed". Jeg ble operert sommeren 1981. Jeg ble bedre men ikke bra. I 1997 ble jeg igjen innlagt for en ny operasjon i ryggen det var Dr. Schnell Husby som skulle prøve seg. Etter operasjonen trengte jeg blod og det kom en litt stor svensk sykepleier og ga meg en pose blod, blodet kom rett fra kjøla og var meget kaldt, armen min ble blå. jeg sa til henne at det der må du ikke gjøre en gang til. Hvoretter hun tok den neste blodposen og tapet fast til låret sitt og sa" Nå blir den god og varm og så får den riktig aroma. Ved samme anledning var rommet mitt like ved balkongdøren. Slik at jeg kunne følge med alle som gikk ut for å røyke. En gang var det hele 9 pleiere der ute på en gang. Jeg hadde en kommentar hver gang noen hadde vært ute for å få seg en etterlengtet røyk.Det var vel noen som hadde sett seg lei av mine kommentarer, resultatet var at jeg ble flyttet til et annet rom. En gang lå jeg på nevrologen var det en eldre mann som skulle skrives ut og legen kom for å høre hvordan det sto til. Mannen sa" Æ blir så klar i haue av å se på TV".Hva mener du med sa legen, ser du klarere, eller hvordan arter det seg. Mann bare gjentok," Æ blir så klar i Haue. Jeg måtte da gripe inn og oversette at klar på Trøndersk betydde sliten på bokmål En gang jeg lå på ortopeden etter en operasjon, kom det inn en middelaldrende mann en lørdagsnatt. Etter en time eller to begynte han å skrike og hoje, så høyt at det hørtes over hele huset. Utpå morgenkvisten så tilot jeg meg å spørre, hva er det som feiler deg.Han svarte:" Æ er så fyllesjuk" Han var blitt funnet nede i jernbanesporet på Ila om natten.Søndag var det fiskepudding med pils til middag, men han fikk bare fiskepudding. På mandag formiddag kom han tilbake fra en undersøkelse, og var så merkelig glad, jeg spurte hvor har du vært, jo han hadde vært på polet og kjøpt seg ei halv ei. Den hadde han gjemt på et hemmelig sted nede i tunnellen. Jeg har ligget i høyblokka mange ganger og truffet mange personligheter: Dr.Sundt Dr.Lavik Dr.Ringkjøp Dr.Persen Dr.Schnell Huby Dette for å nevne noen, vi må heller ikke glemme Frk Brun på skaden- Det er sikkert flere historier.Men jeg har bestandig trivdes i Høyblokka, takket være flinke sykepleiere. Jan C |