| Minne fra Bjørg |
| Minne fra Bjørg Ferstad Røvik (2011-01-30) 1998-min mann var innlagt i flere uker ved vårt nærmeste sykehus på grunn av betennelse i bukspyttkjertelen.Han kastet opp blod og gikk i sjokk to ganger da han var hjemme på permisjon,legene fant ikke ut hva det var,de "antok" at det var magesår! En natt greidde de ikke å stoppe blødningen,full fart med ambulanse til St.Olav.Vi fikk ikke følge etter før vi fikk vite at de hadde kommet vel fram.Da vi ankom sykehuset,var operasjon i full gang.Lege kom flere ganger og snakket med oss om hva de gjorde og hvordan det gikk.Det hadde gått hull på en sideåre til hovedpulsåra. Det gikk bra,han lå i kunstig koma i flere dager,legene var usikker på hva det store blodtapet kunne ha gjort med hjernen og garanterte ikke at han ville være den samme når han våknet.Spenningen var stor da han våknet,det første han spurte om,ved hjelp av tavle og peker,var om den yngste sønnen vår hadde fått noe sted å bo,det var det siste han husket vi hadde snakket om.For en glede og lettelse!!Den dagen gikk jeg til Nidarosdomen og tente lys for min mann og for alle gode,hjertevarme hjelpere! Det jeg husker best,var den omsorg og varme han fikk som pasient og jeg som påsørende.En lege spurte meg morgenen etter operasjonen,hvordan jeg hadde det.Det var første gang under min manns sykehusopphold at noen SÅ meg,det glemmer jeg aldri!Det var ubeskrivelig godt og trygt å være pasient og pårørende ved sykehuset.Min manns mor døde mens han var innlagt ved St.Olav.Vi fikk snakke med prest,det ble lagt til rette for at hans søsken kunne komme,han fikk enerom. På grunn av forhistorien og min manglende tillit til vårt lokalsykehus,fikk vi være ved St.Olav i tre uker. De tre ukene i høyblokka,omgitt av mennesker med gode hender og varme hjerter,som sto på for at pasientene skulle ha det bra,glemmer jeg aldri!!! En stor takk til dere alle!!! Bak et vindu, i et rom, ligger en del av mitt hjerte. Det banker i takknemlighet for et liv som ble reddet, for smil som ble gitt, av engler i hvitt! |