| Stillheten etterpå |
| Minne fra Trude (2011-01-29) Takk til Sissel sykepleier som gjorde sykehusoppholdet til mamma litt bedre for henne. Hun var der sammen med oss når hun døde. Fikk ro over situasjonen. Etterpå ble alt så stille. Jeg og søstrene min gikk ut på rundkjøringa foran sykehuset for å bli hentet. Det var rart å se at bilene kjørte og folk virket vanlige. Visste de ikke hva som hadde hendt i dag? Mange år senere så dras fortsatt blikket opp mot vinduet i tredje etasje. Et svart firkantet hull. Trist. Det var der hun døde. Rart å tenke på, men snart er det borte og jeg kommer ikke til å savne det. |