| Hemmelig forelsket |
| Minne fra Rolf (2010-11-22) Det var i de dager jeg hadde sommerjobb på ortopedens skrivestue, hvor bunkene med journaler tårnet seg opp rundt oss, bokstavelig talt som vegger. Men vi skrev til vi blødde fra fingrene og hallusinerte frakturer, fotsår, ortoser og artroser. Vel, nesten, ihvertfall. På mirakuløst vis klarte vi uansett å pløye oss gjennom tre måneders polikliniske notater på en sommer. Kaffepausa klokka to og trivelige kollegaer gjorde at man tross alt kom seg velberget gjennom dagene! Men det som virkelig holdt motet mitt oppe var enhver anledning, reell eller fiktiv, til å ta med en journal og levere den på en avdeling hvor den var ønsket. Og siden vi til tider hadde liggende ganske store mengder journaler, så var ikke dette helt sjeldent. For da kanskje jeg fikk et glimt av HENNE. Jenta som gikk rundt i høyblokka med vasketralla og holdt gulvene rene. Hun jeg var hemmelig forelska i. Den nydelige søte stille sjenerte pønkerjenta som sparket mer liv i hjertet mitt enn ti hjertestartere. Kanskje smilte vi såvidt til hverandre, i skjul, hemmelig og sjenert. Jeg tok aldri heisen, men gikk de lange trappene, opp og ned. Det var der det var størst sjanse for å møte henne. En eneste gang møttes vi i gamle kantina og spiste lunsj sammen. Helga før hadde vi møttes på en fest, så vi turde nesten å snakke med hverandre. Det ble en stille lunsj, for begge satt nok og ventet på at den andre skulle si noe, men fint var det likevel. Det ble ikke så mye mer mellom oss, men vi smiler fortsatt til hverandre hvis vi tilfeldigvis møtes på gata, og kanskje vi til og med drister oss til et lite 'hei'. Og dermed våkner minnet om de dagene til liv igjen et lite øyeblikk, og for meg er det i hvert fall et fint minne. |
| Ja! |
| Skrevet av Rolf (2010-11-24) Hei, ja, ta det gjerne med! Det er helt OK for meg! Ja, jeg mistenkte at dette var det første av sitt slag... :) Har tenkt meg på den forestillingen hvis jeg har mulighet! |
| Takk for minne |
| Skrevet av Barbro Rønning (2010-11-22) Hei ! Det var veldig gildt å få inn et forelskelses minne på bloggen. Det er det første av det slaget, og det vekker jo noe til live hos alle.....Det er en fin inspirasjon for oss i prosjektet som no jobber for med å vekke Høyblokka til live igjen en kort stund, under Minneforestillingen vi spiller Lille- Nyttårsaften kl. 18.00. Det kan hende en minnet ditt blir med- håper du syns det er ok ? Velkommen ! For Høyblokkgjengen Barbro Rønning |