| Der rosor aldri dør |
| Minne fra Frank Hilmar Linmo (2010-11-09) I 1991 mista jeg mora mi. Jeg fikk se henne levende og død i 10 etasje. Jeg var 20 år og mora mi snakka jeg med om alt mulig, hun var min beste kompis. Når jeg går forbi høyblokka, er det dette jeg vil huske best, Bodil, mora mi, hun ble 47 år. Hun ville kremeres, hun ville ikke bli plukka på mer etter at hun var død. Med kremasjon vet du at du er død. Den sangen ”Der rosor aldri dør”, den sang en slektning i begravelsen, og jeg kjente det banka inni meg. |