| Sykkelen på intensivavdelinga |
| Minne fra Ingeborg Alexandersen (2010-11-09) Jeg kommer aldri til å glemme gutten (ca 10 år) som lå på intensiven mange uker på begynnelsen av 80-tallet og var alvorlig syk med nyresvikt. Han var ustabil og døden nær gjentatte ganger. Foreldrene var hos ham hele tiden og han lå til oss i påvente av å bli så frisk at han kunne få donert en nyre av sin far. Han var delvis bevisst og våken og foreldrene (og vi personalet) gjorde alt vi kunne for å gi gutten livsmot i den tunge perioden. Foreldrene fortalte at han hadde ønsket seg en offroad-sykkel, men han hadde ikke fått det, men NÅ ønsket de å kjøpe en og de lurte på om den kunne få stå inne i intensivavdelingen som en stimulans til å gi gutten håp om å komme seg ut på sykkel igjen. Vi var alle enige om at det måtte la seg gjøre! Flere uker sto sykkelen der, midt mellom intensivsenger, utstyr og sykepleieaktiviteter! Gutten overlevde og fikk en nyre av sin far. Noen mnd. senere fikk jeg et takkekort med bilde av den lykkelige familien. Jeg tror at alle de små ting vi gjorde for å holde livslysten oppe var viktige! Det hører med til historien at når familien forlot avdelingen, spanderte de champagne og snitter på personalet! Det er den eneste gangen jeg har drukket champagne på jobb! |
| Takk for minnet |
| Skrevet av Barbro Rønning (2010-11-09) Takk for at du deler minnet ditt med oss alle, både vi Høyblokkprosjektet og alle som er inne på minneboka og leser. Vi har snart runda 4000 besøk, så minnet ditt vil spre optimisme til andre. For det gikk godt tilslutt, og det var veldig godt å lese om. Med vennlig hilsen Barbro RØnning |