| JEG HØRER IKKE TIL HER |
| Minne fra Kathrine Skretting (2010-10-28) Datteren min var til utredning for et mageproblem. Vi visste ikke hva som feilte henne. Jeg fulgte barnet gjennom lange ganger, opp trapper, inn og ut av heiser. Syke folk overalt. De syke beveget seg sakte. De var støttet til gåstoler og koplet til flasker med væske og gummislanger. De syke pustet uregelmessig bak skjermbrett, de skalv på hendene, de hadde bleike ansikter med tomme blikk. Jeg var livredd, der jeg gikk og holdt datteren min i hånden. Jeg passerte en glassrute og registrerte at noe hadde skjedd med ganglaget mitt. Aldri var jeg rettere i ryggen, aldri var skrittene mine mer spretne og livskraftige, aldri har jeg sett mer målbevisst ut. JEG HØRER IKKE TIL HER! Sjelden har jeg møtt min egen dødsangst så sterkt som i korridorene i Høyblokka. |