| Mitt første barn |
| Minne fra Mirjam Dahl Bergsland (2010-10-16) I 1992 fødte jeg mitt første barn, 22 år gammel. Svangerskapet hadde vært turbulent med rier fra 4 måned. Jeg var innlagt på fødeavdelingen i flere omganger. Ved siden av meg lå rutinerte andre og tredje gangs fødende og strikket nydelige babyplagg i rosa og lyseblått. Jeg kunne ikke strikke, men fikk på et eller annet vis til å strikke små lapper som etter hvert skulle bli et lappeteppe til babyen min. Totalt 82 lapper ble til i sykehussenga. Siden jeg hadde mye rier under svangerskapet og legene trodde fødselen skulle starte før tiden, gjorde jeg tidlig klar en koffert med alt det nødvendige til fødsel. Men på grunn av falsk alarm ved flere anledninger, ble kofferten stadig vekk tømt for innhold. Da fødselen virkelig startet var kofferten tom! Jeg fødte en nydelig gutt på 4 kg uten smertestillende og helt uten smerter. Jeg ble trillet inn på barselavdelingen på et rom med 3 andre nybakte mødre. Kvelden kom og jeg fikk beskjed om at sønnen min ville bli trillet inn i løpet av natten for å bli ammet. Jeg husker jeg lå og ventet i det uendelige. De andre mødrene sov tungt og en av dem snorket. Jeg kunne ikke fatte at det gikk an! Hvordan var det mulig å sove når man hadde født et barn, når et så stort mirakel hadde skjedd? Timene sneglet av gårde, men omsider trillet de han inn. Han var våken akkurat som jeg. Jeg husker at jeg tenkte at han også hadde vært våken og lengtet etter meg. Øynene så ut som svarte lykter i det mørke rommet og de små fingrene krafset på den nakne huden min. Jeg tenkte at større enn dette kunne ingenting noen gang bli. |