| det vondeste minnet |
| Minne fra SIlje Brustad (2010-10-01) Jeg har kun ett minne fra høyblokka, og det er en av de vondeste minnene jeg har. I juli i fjor, da jeg stod klar til å sette meg i bilen og kjøre til hytta, fikk jeg en telefon fra en nær venn. Jeg trodde han lo, så jeg lo med han en god stund før jeg innså at han gråt. Minst tusen tanker svirret rundt i hodet på meg i det som føltes som en evighet, før han sa: "vår beste venn ble innlagt på sykehuset i går kveld, du bør komme ned så fort du kan, hans far har akkurat gitt oss beskjed om å gå inn å si hadet." Min venn hadde fått plutselig hjerneblødning.Jeg måtte spørre rundt fem ganger om han tulla med meg, før jeg brøt sammen. Mamma måtte kjøre en helt apatisk Silje ned til sykehuset, hvor jeg ble geleidet inn til rommet hans. Der lå han i respirator og så ikk ut som seg selv i det hele tatt. Jeg klarte ikke å være der inne i mer enn kanskje fem minutter, før jeg måtte gå ut, uten egentlig å sjønne hva jeg hadde sett. Et døgn etterpå kom beskjeden om at de hadde kobla fra respiratoren, og han var nå død. Han rakk akkurat å bli 21 år gammel. Den dag i dag er det fredeles vondt å se høyblokka, fordi den bringer fram så ubehagelige minner. Jeg håper allikevel at minnestunden kan være en slags renselse og avslutning for alle de vonde, og også gode minnene denne blokka har sjenket oss alle. |