| Høyblokka blir til |
| Minne fra Jon Lamvik (2010-11-15) Planlegging på 1950-tallet Tre personer var sentrale ved planlegging og realisering av Sentralsykehusets høyblokk slik som den ble bygget på slutten av 1950-tallet. Det var først og fremst professor i byggekunst ved NTH, Karl Grevstad (1900-1975), som hadde drevet et eget arkitektfirma i Oslo og blant annet tegnet nye sykehusblokker ved Rikshospitalet. Han hadde også planlagt det nye sentralsykehuset i Bodø og hadde et godt renome som arkitekt for slike bygg. Grervstad hadde stor sans for de funksjonelle krav ved sykehusplanlegging, spesielt kravene til god kommunikasjon mellom faggruppene og effektive transportsystemer. Den andre viktige personen i planarbeidet var Odd Stub (1896-1964), overlege ved Medisinsk avdeling og adminstrerende overlege for hele sykehuset. Stub hadde gjennom flere år hatt nær kontakt med Grevstad, som derved fikk godt kjennskap til sykehusets funksjonelle behov. Den tredje person i planarbeidet var professor i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTH, Knut Holt (1918-). Holt var opptatt av at man ved planlegging av sykehus måtte klargjøre og definere arbeidsprosessene og at disse måtte bli gjenstand for arbeidsteknisk forskning. Det gjaldt å tilpasse de tekniske strukturer til de praktiske, funksjonelle behov. Samarbeidet mellom disse tre hadde klar betydning for det sentralsykehusbygg med seks etasjer som ble reist på Øya og som sto ferdig i 1959, men der nok professor Karl Grevstads arkitektarbeid var dominerende. Tidligere sykehus i Norge og i andre land var hovedsakelig basert på det såkalte paviljongprinsipp med separate bygninger (paviljonger) for de enkelte sykdomsgrupper med infeksjonsforebyggende hensikt. Servicefunksjonene for de kliniske avdelinger ver tidligere av mindre betydning. Grevstads plan var basert på en sentral akse med sengeavdelinger i flere etasjer over grunnplanet og med mottakelsesavdeling, operasjonsavdeling, laboratorier og røntgenavdeling på grunnplan til sidene for den sentrale akse. Poliklinikker kunne også bygges på grunnplanet. Kommunikasjon og transport ble ivaretatt gjennom hovedaksen og med heistilgang til sengeetasjene. Kontorer for fagpersonalet ble anlagt i tverrfløyer med nærkontakt med sengepostene. Nybygget sto ferfig i 1959 og ble innviet 28. februar 1960. Det ga plass for fagene kirurgi, ortopedi og gynekologi, for motakelsesavdeling, røntgenavdeling, operasjonsavdeling og moderne laboratorier. Den medisinske avdeling måtte fortsatt holde til i den gamle hovedbygning fra 1902. |