Minneforestilling Minneblogg Forskning Prosjektet Folk i prosjektet Siste nytt Bruksanvisning
Nygift brekker ankelen vinteren 1971
Minne fra Tove Nedrelid (2010-09-15)

Vi giftet oss nyttårsaften 1970. Vi "måtte", for vi hadde fått ekteparhybel på studentbyen på Berg, og i de dager måtte man være gift for å kunne bo sammen offisielt. Vi var 22 og 21 år, og noen uker etter bryllupet skulle vi på håndballkamp i Nidarøhallen. Det var en av disse vintrene med varme- og kuldegrader annenhver dag, og det var morderisk glatt. Derfor holdt jeg min elskede hardt i armen, med den følgen at han ramlet oppå foten min da jeg skled på isføret. Au! skrek høyre ankel. Det kom ganske raskt en drosje forbi, og vi endte på sykehuset i stedet for på håndballkamp.

Foten ble gipset, og kontrolltime uken etter avtalt. Men da dagen kom, viste det seg at ankelen slett ikke hadde det godt, og jeg ble lagt inn til operasjon - min første. Jeg ble operert av en ung ortoped som senere ble landskjent, nemlig Ingard Lereim. Han skrudde inn en svær skrue som holdt ankelen på plass, og etter en ukes opphold på kirurgisk avdeling i høyblokken fikk jeg reise tilbake til Berg igjen. Det var ikke så lett å være ung og nygift og ha et ben som skulle holdes stivt i ukesvis! Beboeren over oss spilte dessuten bass i et band, og basslyden banket en uforglemmelig smerte gjennom ankelen for hvert dunk. Skruen varslet for øvrig været så lenge jeg hadde den.

Et år etter skrudde dr. Lereim den ut igjen, og hver gang jeg har sett ham på TV, har jeg følt varm takknemlighet for den ordentlige måten han behandlet meg på som ung og litt engstelig pasient. Ankelen var god som gull til jeg som 40-åring skulle holde tritt med barna og kjøpte slalåmutstyr. Da hovnet den opp før første gang på alle de årene, og jeg tenkte tilbake på uken på sentralsykehuset, som det den gang het, og på hvor positivt det første sykehusoppholdet mitt var. Høyblokken funket for meg!


1 kommentar(er):
Et levende minne
Skrevet av Barbro Rønning (2010-09-15)

Takk for en levende og varm fortelling om ankelen din. Særlig artig var at den har grodd på seg gjennom årene, og blitt et lyst minne, som mange vil sette pris på at du delte.



hoyblokka@hoyblokka.no