Minneforestilling Minneblogg Forskning Prosjektet Folk i prosjektet Siste nytt Bruksanvisning
Nattens dronning
Minne fra Hilde Kvam (2010-11-30)

Det var jul, og begge sønnene mine var kommet hjem. Det var godt å ha begge hjemme. Jeg var sliten den jula. Min far hadde nettopp dødd etter langt sykeleie. En prosess der alt i lang tid hadde bare gått nedover og nedover. Vi søsknene, hadde trodd at mor som slapp pleien av far med alt som det innebar, skulle kunne blomstre opp nå på slutten av sitt liv. Tross alt hadde hun rundet 80. Men det ble ikke slik. I løpet av jula var hun blitt innlagt med alvorlige hjerteproblemer på RiT.
Vi skulle ha juleselskap dagen etter så jeg la meg tidlig. Sa god natt til gutta boys. Tok en sovetablett og krøp til sengs. Da ringte telefonen.
Det var politiet.
Min mor var forsvunnet fra sengen sin i 8 etasje på RiT. Om jeg viste hvor hun kunne ha tatt veien? Hva var det rimelig å tro at hun ønsket oppsøke, hvor kunne hun ha dratt? Vi måtte komme nedover og bistå politiet.
Eldste sønn kjørte bilen nedover til Rit med meg lett hanglende i passasjersetet. Sovetabletten var i virkning og jeg stirret ut i nattemørket og snøkornene som dalte stille og ned. Ett tynt slør av snø hadde lagt seg på marken. Og jeg lurte på hvor lenge ett gammelt menneske i nattøy og tøfler kunne klare seg ute i denne natten. Hvor var hun gått???
Hjem til barndomshjemmet var selvfølgelig en mulighet, eller også kanskje grava til far?? Sant og si hadde hun begynt å tulle litt tidvis. I det siste hadde hun snakket mye om sin mor som om hun levde. Kanskje hun hadde begitt seg til barndomshjemmet???
Det var i Ila, ganske langt i fra RiT i gangavstand, far lå på Tilfredshet, men i tøfler og pysjamas var det også et vågalt prosjekt.
Vi hadde kontakt med politiet på telefonen, fikk parkert på siden av høyblokka, raste inn og tok heisen opp i 8. Vi skulle møtes der, politiet og oss. I hovedkorridoren på 8B sto velkomstkomiteen. Min mor omgitt av fire pleiere. Hun satt der i nattøyet sitt smilende, rett i ryggen og med høyt hevet hode. Hun strålte og nøt oppmerksomheten som hun fikk. En dronning i rullestol.
Politibetjenten, en flott trønder på ca 30 år, minst 180 høy med og med muskler og trønderbart nådde frem til henne før meg. Jeg kunne iaktta hvordan hun med sitt mest strålende smil og hele sin oppmerksomhet direkte henvendt til han tok imot han og ga han audiens med utstrakte hender: ”Så hyggelig at du også kommer og besøker meg!!!!”
Hun hadde et fantastisk øyeblikk etter å ha vandret trappene i høyblokka i flere timer før hun ble funnet hvilende på ett trappetrinn og hentet tilbake til avdelingen.


2 kommentar(er):
Mormor og diva
Skrevet av Tale Gjøvik (2010-09-10)

Veldig morsom lesing, tante. Husker episoden kjempegodt og hvor uaffisert mormor var av dramatikken rundt henne. Hun ville jo bare tusle litt rundt i gangene - det var jo ikke hennes feil at sykehuset ble snudd på hodet i mellomtiden. Elsker at politimannen fikk diva-audiens av henne når jakten var over. Mormor hadde virkelig sine øyeblikk.

Nydelig minne
Skrevet av Barbro Rønning (2010-09-09)

Takk for veldig nydlig liten historie. Jeg husker henne godt.



hoyblokka@hoyblokka.no